| "Storlaks,
hugg nå!" tenker mang en laksefisker der
han går langs elvebredden time etter time, på gode
og dårlige sommerdager. Men storlaksen er det bare et fåtall
av laksefiskerne som får gleden av å måle krefter
mot i løpet av sommeren, og vanskeligere har det blitt
med årene.
Laksens gyting begynner i oktober/november når vannets
temperatur er ca. 6 grader. Hunnlaksen graver en grop i grov grusbunn/sandbunn
på en passe stillerennende plass i elven. Hunnen klarer
dette ved å slå sporen mot underlaget. Så slipper
hunnen og hannen sin rogn og melke samtidig, i gropen. Rognen
blir befruket og hunnen dekker så til gropen
med grus og stein. Straks etter at gytingen er over, dør
noen av laksene, men de fleste vender tilbake til havet igjen.
Alt skulle nå være klart for at vi laksefiskere om
noen få år skulle kunne høste stort av denne
leken, men bare ett fåtall av den kommende yngelen vil overleve.
En hunnlaks legger ca 1000 rogn pr. kg. vekt. Ca. 5 av 1000 rogn
blir til utvandringferdig smolt ved naturlig reproduksjon dette
utgjør ca 1/2 %. Ved litt hjelp fra div. lokale fiskeforeniger
ol. kan dette tallet ved kunstig reproduksjon komme opp i 60%.
Lakseyngelen klekkes på gyteplassene
i elva, og de første 1-5 årene oppholder lakseyngelen
seg i ferskvatn, før den omsider trekker ut i havet. Størrelsen
på lakseyngelen som vandrer ut er ca 12 - 20 cm (20 - 50
gram). Lakseyngelen skiller seg fra ørreten med sine velkjente
"fingermerker" på siden, disse "fingermerkene"
forsvinner i det laksen vander ut om våren.
Ute i havet vokser laksen veldig fort og oppnår i løpet
av ett år i havet en vektøkning på 1000 ganger
sin kroppvekt. Etter ett år i havet veier en laks ca. 2,5
til 3.2 kg. (se fig. ).
| År |
Vekt |
| 1 |
2,5 - 3,2 kg |
| 2 |
4,7 - 6,2 kg |
| 3 |
6,5 - 15 kg |
Hannlaksen kan bli opptil 30-35 kg, mens hunnen veier sjelden
over 20 kg. Laksen som overvinter i elva mister opptil 40% av
kroppsvekta i løpet av de harde vintermåneder, før
den vandrer ut i havet igjen tidlig om våren.. Laksen vander
gjerne 50 - 60 km.i døgnet, men kan vandre opp til 100
km i døgnet. Den kommer inn til fjordene tidlig om våren
etter sin vandring i Norskehavet og områder utenfor bla.
Færøyene. Det er også funnet eksemplarer som
har vandret helt til og fra kysten av Grønnland.
Hvordan laksen navigerer seg tilbake til sin opprinnelige elv
er fortsatt ett mysterium selv om teoriene er mange. Når
lakseoppgangen starter varierer fra elv til elv men i de aller
fleste elvene kommer først storlaksen, så de mindre
laksene. Mot slutten av sesongen kommer nok ett innrykk av storlaks,
gjerne i forbindelse med høstflommene. Straks laksen begynner
oppgangen i ferskvann "slutter" den å ta til seg
føde. Etter å ha overlevd alle farene i havet og
kommet seg opp i elven igjen mister etterhvert laksen sin skinnende
sølvblanke farge og får sin brunaktige gytedrakt
som gjør at laksen går mere i ett med elvebotn og
gir en bedre kamuflasje. Senhøstes leter den opp en make
og gyteprosessen er i gang.
Hvor tung er laksen i forhold til sin lengde?
Har du gått fra vekten og kun har målbåndet
med deg......?? Da kan tabellen nedenfor hjelpe deg å finne
ut ca. hvor tung fisken er!!!
0,5 m |
0,6 m |
0,7m |
0,8 m |
0,9 m |
1 m |
1,1m |
1,2m |
1,3m |
ca 1,5kg |
ca. 2,5kg |
ca. 4,0kg |
ca. 5,5kg |
ca. 8,0kg |
ca. 11kg |
ca. 15,0kg |
ca. 20,0kg |
ca. 25,0kg |
Tabellen er kun ca. mål - noen laksestammer er kortere
pluss bredere enn andre og dermed tyngre (og omvendt).
Relaterte linker:
Ørret
vs. laksyngel
|