Vær kritisk i valget av utstyr
"Godt utstyr
gjør ikke en dårlig fisk", heter det
i et gammelt ordtak. Jeg vil ikke si meg helt enig i dette.
For å sette det litt på spissen: Gi en nybegynner
en tung, gammel og slaskete fluestang. Resultatet er at mye
av fiskegleden blir borte, stanga er vanskelig og tung å
kaste med. Å kaste presist og lage presentasjoner er
også vanskelig. Kasteren blir fortere sliten og mister
hunmøret – (og hva skjer med oss da? Vi orker
ikke mer). La nybegynneren få en av de moderne, lette
og spenstige stengene mellom hendene.Tror ikke du at han hadde
kastet bedre da? Helt sikkert. Det tror jeg alle erfarne fiskere
sier, hvis de har prøvd en (ordentlig) moderne fluestang.
Jeg mener imidlertid ikke at godt utstyr kan erstatte manglende
kunnskap om fiskens vaner, standplasser og vandringer, næringsopptak
o.s.v. Jeg synes det er ille, når en nybegynner får
gammelt utstyr, som er tungt og vanskelig å bruke, oftest
av en veltalende pappa eller bestefar (det ligger nok en fin
tanke bak). Eller når fiskeren kjøper billig
utstyr; "For å se om dette er noe for meg".
Den verste kombinasjonen er gammelt og dårlig utstyr.
Dette utstyret er ikke bare vanskelig å bruke, det er
også uegnet til å lære seg å kaste
med. Det er ikke få begynende fluefiskere som har gitt
opp, rett og slett fordi det utstyret som de har kjøpt
eller fått, har drept den lysten og interessen de hadde
for fluefiske. De gamle fluefiskere vil nok le for seg selv
nå, men jeg tror dere hadde vært enda bedre hvis
dere hadde hatt samme stengene som vi har i dag. Jeg har selv
kastet i atten år, og å få en moderne stang
var som natt og dag.
I prinsippet er jeg enig i argumentasjonen, men er det noe
mål i seg selv å gjøre det slik bestefar
gjorde det, bare fordi det er vanskeligere? Jeg tror flere
falt av lasset pga. at det ble for tungt og
vanskelig med det gamle utstyret og kanskje nøyde seg
med sluk- og markfiske etter a ha prøvd "den
vanskelige kunsten å kaste med flue". Hvorfor skal
dagens nybegynnere gå den samme lange veien til fluefiskets
gleder gjennom dårlig og gammelt utstyr? Jeg tror ganske
sikkert at en av de viktigste grunnene til den økende
grad av fluefiskere er at det rett og slett har blitt lettere
å kaste med moderne utstyr.
Når du kan kaste, kan du kaste med alt. Alt fra et kosteskaft
til en rask og moderne stang, eller trege gamle glasfiber
og gamle splittcane. Nybegynneren trenger et godt og riktig
sammensatt utstyr, mens den viderekommende gjerne vil ha noe
enda bedre og finere.
Vi skal huske at det er større krav til teknikk og
utstyr for fluefiske, mye større enn for eksempel til
slukfiske. Fest flua i enden av en sene som er snurret rundt
en hermetikkboks og kast. Kommer du langt? Nei, ikke mange
centimeter! Hva om du bruker den beste haspelstangen og fineste
haspelsnella med tynn sene. Tror du at du ville fatt flua
dit du ville? Nei, du ville ikke kommet noen vei. Hvorfor?
Det er jo ikke flua som er kastevekten, men selve snøret
i en flueutrustning.
Dette er den viktigste forskjellen mellom et fluekast og kast
med andre typer stenger. Det er snøret som må
bringe flua til fisken på den måten du ønsker.
For å få til oppgaven på en enkel og lett
måte, så må du ha en stang som greier dette.
Med andre ord er utstyret viktigere for en fluefisker enn
for en slukfisker. Utstyret mener jeg er den viktigste delen
av fluefisket for å få et artig og lett fiske
Det hjelper jo ikke hvor god flue du har hvis du ikke er i
stand til å få brakt den ut til fisken (sies et
gamelt fiskeord).
Stanga
Når du skal kjøpe fluestang, så vær
kritisk. Hva skal du så velge? Å få noe
kvalifisert hjelp i en sportsforretning er dessverre en sjelden
opplevelse. Ikke for å angripe sportsforretnings-
bransjen, men å være ekspert på alt fra
sykler og golf, klær og sko til fluefiske er en umulig
oppgave. Spør du fire ekspeditører så
kan du få anbefalt fire forskjellige stenger og som
regel har de vidt forskjellige argumenter for eller mot den
ene eller andre stanga. Selvfølgelig fins det gode
folk, men det er mye forskjellig erfaringer her.
Det finnes mange stangmerker på markedet i dag, og alle
påberoper seg å være de beste. Dessverre
er det ikke slik, men det finnes mange gode og brukbare stenger.
Min konklusjon er hvis du skal kjøpe en ny stang, så
få med deg en som har mye erfaring som er god til å
kaste. Lån noen stenger og prøv deg fram til
den stangen som du trives best med.
"Bygg din egen fluestang" (Mathisen og Blomfeldt
1991, Landbruksforlaget). I denne boka omhandles mer enn selve
stangbyggingen. Den vil være nyttig enten du bygger
dine stenger selv eller ikke.
Aksjonstyper
Stanga skal gi snøret hastighet. For at snøret
skal kunne rulle ut må du ha hastighet på snøret.
Valget av aksjoner og til dels materialer betyr mye for nettopp
dette.Stanga bør være lettkastet. Det vil si
at den har en aksjon som tilfører snøret mest
mulig av den energien du tilfører stanga.Til et variert
fluefiske anbefaler jeg en stang med en "snill"
progressiv aksjon. Den progressive aksjonen er helt annerledes
i dag enn i karbon- stangas barndom. Da var stengene svært
stive i rota og hadde en myk topp. Større kunnskap
om materialer og aksjoner har gjort den moderne progressive
stanga i dag svært god.
Bruker du en stang med et tregt materiale, da vil du finne
ut at den bøyer seg mye, før snøret akselrerer.
Det vil med andre ord si, at mye av din kraft brukes til å
spenne selve stanga og ikke til å øke snørehastigheten.
En slik stang krever lange bevegelser. Har du en stang av
dyp aksjon i tillegg, blir bildet forsterket. Enda mindre
av den energien som er tilført stanga brukes på
å drive snøret. Ulempen rent kasteteknisk med
en slik aksjon og et tregtmateriale, er at du må foreta
lange og større bevegelser.
Lange bevegelser fører til at sjansene for feilbevegelser
blir større. Selv små feilbevegelser vil gi større
utslag på snørebukten. Kastene blir korte og
dine muligheter for å lære de nye kastene blir
mindre. Trege stenger og stenger med en langsom aksjon er
med andre ord ikke egnet for moderne kasteteknikker.
Personlig synes jeg ikke en stang med toppaksjon heller
er å foretrekke. Denne kan være meget vanskelig
å spenne godt uten å overbelaste toppen. Kastet
blir mislykket ved overbelastning av stangtoppen pga. krafttapet.
Denne type aksjon, som oftest betegnet som "stiv",
krever faktisk også lange kastebevegelser for å
få spent opp rota av stanga. Dette er jo inga drøm,
når du har dårlig plass å gjøre et
perfekt kast. Mener en stang bør være så
spenstig og lett som mulig, og aksjonen skal ikke være
for dyp eller ha en for utpreget toppaksjon. Stanga skal gjøre
kastearbeidet så lett som mulig for deg. Skal du sette
trange snørebukter, god vinkling, lange presise kast
og foreta alle typer kast med, da har du egentlig ikke så
mange valg. For å gjøre dette mest efektivt må
du velge en stang av moderne karbonfibre med en ubrudden helaksjon
med kort slaglengde. Det er ikke lett å sette denne
aksjonen i en bås som progressiv/helaksjon. Hele stanga
skal arbeide under kastet, også på korte kast.
Den skal ha en kort slaglengde, og med det mener jeg at spent
til rett tilstand er kort. En slik stang gjør deg godt
i stand til å foreta de mange kastene som er mulig å
lære for den vanlige mann/dame.
Når en leser i de utallige bøker som fins, så
er ikke fluekasting det samme som for åtte til ti år
siden.
Feks.En stang av 90-årene skal ikke bare slynge snøret
rett frem og tilbake, men kunne utføre så mange
utallige typer og fasonger av kast.
KORT ELLER LANG STANG?
Enhåndsstenger fra 9,5 fot regnes som lang. Leste at
de i dag lager enhånds stang på 13 fot. Dette
mener jeg og de jeg fisker med, er for lang for en enhånds.
De lange stengene har først og fremst sin fordel etter
at flua har landet på vannet. En vanlig misforstålse
er at du vil oppnå lengre kast og få
høyere bakslenger med en lang stang. Dette er som regel
feil. Hvis vi sammenligner en stang på 8,5 - 9,5 fot
med en på 10-11 fot, vil vi finne at aksjonene kan være
ganske forskjellige. De lange stengene vil ha en dypere og
roligere aksjon enn de kortere. Dette har sammenheng med konstruksjonen
og forholdet mellom stangas statiske og dynamiske lengde.
STATISK OG DYNAMISK STANGLENGDE
Statisk lengde: er den lengden som er når stanga er
ubelastet. Og som er oppgitt i katalogene .
Stangas statiske lenge betyr lite eller ingenting for fluekasteren.
Dynamiske lengden: er den lengden som er under belastning,
og som er den lengden som burde stå oppgitt i atalogen.
Forholdet mellom den statiske og dynamiske lengden til en
stang forteller egentlig
veldig mye om stangas bøyningskurve, en viktig faktor
for stangas aksjon.
Hvis man prøver litt forskjellige stenger, så
kan en se at en 9 fot egentlig er lenger en en 10 foter. Dette
avhenger av hvordan aksjon stengene har. Den 9 fot lange stanga
vil med andre ord gi høyere baksleng enn 10-foteren.
Den dynamiske lengden til 9-fot stanga er altsa lengre. I
praksis betyr dette at en kort stang med progressiv aksjon
vil kunne løfte og bære mer snøre enn
en lengre stang. Det er den dynamiske lengden som forteller
deg om du vil klare a holde snøret over busker i bakslengen
eller unngå at flua treffer deg i bakhodet, og hvilken
stand stanga er å gi hastighet til snøret.
En 10 fot fluestang har lengre statisk lengde enn en stang
pa 9 fot. Den dynamiske lengden derimot (dvs.under belastning)
kan være den samme eller lenger hos 9 fotern.
Den effektive kastelengden vil være lengst på
den korteste stanga. Forholdet mellom den statiske og den
dynamiske slaglengden vil også fortelle hvor trange
buktene kan bli. En stang med stor forskjell forteller at
stanga har en dyp aksjon og at den har lang arbeidsvei for
å rette seg opp. Stanga er treg og vil sette åpne
bukter med lav hastighet. Som du vet vil en åpen bukt,
som attpåtil har liten energi, dø raskt og falle
ned. Lange presise kast er her meget vanskelig
SLAGLENGDE
Slaglengden er et annet viktig detalj hos stangas aksjon.
Slaglengden har også sammenheng med stangas totale reaksjonstid,
tiden fra du starter oppspenningen til stanga er spent. En
stang med lang slaglengde har kort dynamisk stanglengde, dyp
aksjon og et tregt materiale. En stang med kort slaglengde
har lang dynamisk lengde, progressiv aksjon og bestar av raskt
og spenstig materiale. Du vil få en mer åpen snørebukt
med en 10 fot enn med en 9-foter stang (snørefall).
Siden bukten er større vil luftmotstanden øke
og senke hastigheten ytterligere. Resultatet blir at snøret
har en lav hastighet i utangspunktet og mister sin fremdrift
raskere. Du får også mer vibrasjon med en 10 fot
og dette forplanter seg i snøret og kastet blir ikke
så rent som med 9- foten. En lang stang viser seg altså
å gi et dårligere resultat enn forventet. De får
kortere kast, lavere bakslenger og lavere snørehastighet.
Et snøre i AFTM klasse 7 veier det samme i dag som
for 50 år siden. Ved å forlenge stanga, øker
vektarmen. Stanga blir kort sagt tyngre å kaste med,
faktisk å fiske med også. Å kaste med en
10 fot stang klasse 7 er som å kaste med en 9 fot stang
klasse 9!
Fluesneller
Når du har en lett stang, da bør snella også
være lett. Etter lett fiske trenger du ingen spesiell
brems. Det viktigste er at spolen går lett rundt. Motstanden
i snella bør ikke være større enn at den
akkurat hindrer overslag (over-run). Bremsingen kan du ta
med neven/ fingeren utpå spolen. Da vet du hvor mye
du belaster fisken, men er det en stor fisk kan dette føre
til svidde fingre. Dette kan du kun gjøre hvis du har
utpåliggende spole. Synes personlig at en storspole
er å foretrekke, dette gir forresten meget liten startmotstand.
Det gir stor innsveivingshastighet og lite snelleminne på
snøret. Ved jevn startmotstand og lett spole er det
mulig å gå ned et hakk på fortommen, og
det er jo et pluss for fluas bevegelse i vannet. Sånn
som klikkelyd ved innsveiving og utras, dette i tillegg til
liten diameter gjør startmotstanden større.
Det sies jo at klikk lyden forplanter seg i snøret
og at fisken reagerer på dette. Dette er kansje noe
kun fisken kan svare på? Jeg har fjernet min klikkelyd.
Hvorfor? Ja si det!
Fluesnøret
Snøret er kastevekten som skal bringe flua
ut til fisken. Det er viktig at snøret passer til stanga
og til ditt fiske. Vi vet at de aller fleste merker er produsert
av et fåtall fabrikker. Det er stort sett navnet og
konstruksjonen av taperingen, samt lengdene som er forskjellige.
Har lest at flere markante fluefiskere liker snører
produsert hos 3M i USA fordi de er lengst fremme i bruk av
nye materialer som fungerer i praksis og de har de snørene
som holder seg best.
Hvordan typer har vi? Double taper, long belly, steelhead
taper, bass/saltwater, triangle taper, weight forward og shooting
taper. Med flere....
Jeg har hovedsaklig brukt WF og skyte klump. Bruker WF snøret
som et allroundsnøre, feks. til sjøørret
og bekkørret/røye. Dette er fiske hvor man må
være mere nøye/presise med presentasjonen av
flua. Man må være nøye uansett hva du fisker
etter for ikke å skremme fisken, men fisk som står
i strie elver samt laks er ikke er riktig så sky som
f.eks ørret og røye som står på
stille grunt vann.
Jeg bruker mest skyteklump på laksefiske, dette snøret
er lettere å vinkle med underkast samt det er lettere
å få kaste lange kast uten å ha for mye
snøre ute.
KAPPETABELL
Denne forteller hvordan de anbefaler at du kapper deres snøre
(Loop Custom Line) for å passe til de forskjellige stenger
og situasjoner. Obs! Denne tabellen er for Loop-snørene.
Disse snørene har en avvikende vekt i forhold til f.eks.
et DT-snøre i samme klasse. Kappetabellen kan derfor
ikke umiddelbart brukes på andre snører siden
den er tilpasset Loop-snørenes spesielle vekt og Front
tapering. Det finnes uansett en tabell som passer det snøret
du har. Her er et utdrag fra en tabell som jeg har benyttet.
Kappetabell fra Loop.
