| Navit
i Kvænangen
Målet for denne turen var å prøve fiskelykken
i en del vann i området mellom finnmark fylke og Nord-Troms.
På turen oppover stoppet vi først ett par dager ved
Navitfossen camping ved Navitfossen. Navitfossen ligger noen korte
kjørbare kilometer avsides fra E6, nesten innerst i Kvænangen
 i
Nord-Troms. Fossen i elva ligger et par hundre meter fra sjøen
og det er umulig for fisk til å passere denne. Det finnes
heller ikke noen laksetrapp som gjør dette mulig. På
dette korte strekket mellom sjø og foss er det fullt mulig
å fiske både sjørøye og sjøørret,
en og annen laks stryker også innom. I kulpen under fossen
bruker det ofte å stå fullt med fin sjørrøye
samt en og annen laks, dette gjerne litt sent på fiskesesongen.
Fisket er gratis for dem som oppholder seg på campingplassen
ved fossen. På øversiden av fossen er det mye ørret,
ørreten er i fin stekfisk strørrelse. Lenger opp
i elva kan man være heldig å få ørret
på flere kilo. Det var sjøørreten som fristet
oss til å stoppe denne gangen.
Luftveien fra Alta
Etter å ha fisket noen små sjøørreter
samt en god del ørret i Navit var det et par små
timer bak rattet før man var framme i Alta. Fra Alta til
bestemmelsesstdet ble det valgt korteste strekning, luftlinjen.
Selv om ikke alle er like glad i å fly gikk alle ombord
i helikopteret som brakte oss trykt og behagelig fram.
Leirplassen midt i matfatet
Det tok ikke lang tid etter vi hadde landet før vi hadde
funnet den perfekte leirplassen. Plassen lå ved et vann
med mye fisk og med kort vei for utflukter til andre nærliggende
elver og vann.
Det første måltidet kom kun kort tid etter å
ha landet, det bestod av fersk nystekt røye fra stedet,
snurret i rømme og løk. Måltidet var ikke
å forakte, det smakte "fortreffende" og ble inntatt
inne i den medbrakte lavoen.
Værforholdene på vidda
Været på vidda varierer veldig. Vi opplevde alt fra
varme mygg- og kleggfyllte dager til frost om natten. Temperaturen
varierte fra +25 grader til minus grader. Noen kvelder/netter
kunne vise seg å bli noe av det fineste som Nord-Norge har
å by på, med midnatsol og fin temperatur. Bildet til
høyre er tatt kl. 03.00 på natten. Fiskingen foregikk
jevnt over hele døgnet men noen pauser må man unne
seg. Her inntar både hund og folk litt nattmat i mellom
slagene.
Som
tidligere nevnt var været høyst variabelt. Et par
dager fikk vi tett tåke og sikten ble temmelig dårlig.
Med frykt for å gå oss bort ble de lengre utfluktene
ble noe begrenset.
Fiske i tåka
Røya ble noe mindre aktiv i tåka men var ikke helt
uvillig
til å bite. Enkelte ganger opplevde vi ved tett tåke
problemer med å lokalisere hvor vakene kom fra, vi kunne
bare høre dem. I tett tåke hadde vi også noen
problemer med å se hvor flua og agnet landet når man
kastet. Disse to tåkeblildene ble tatt midt på dagen.
Både ørreten og røya i vannet hadde jevn og
fin størrelse og lå på rundt ett kilo.
Lumsk røye
Røya kan vise seg å være en lumsk fisk. Har
røya  først
bestemt seg for å lukke kjeften igjen så er den ikke
bare å lokke til hugg.Etter en periode med godt fiske opplevde
vi plutselig at røya skulle vise seg fra den mindre bitevillige
siden. Vi så flere vak og fisken fulgte etter flua, men
fisken snudde etter å tatt flua i  nærmere
betraktning. Dette skjedde gang på gang. Etterhvert fisket
vi bare på godt humør og gode minner. Vi fisket og
fisket og fisket litt til uten å få noen hugg. Etter
litt leting fant vi ut at røya gikk og beitet på
ett bitte lite lyst insekt. Etter å ha lett litt i flueboksen
ble det prøvd ut en liten lys flue i strørrelsesorden
20-22. "Smakk", plutselig ble det fangst igjen. Denne
lille flua skulle vise seg å bli en for stor fristelse for
røya og berget fangsten denne kvelden.
Hilsen
Kulpen Sportsfiskeklubb
|
